Over 30 enzymer og hormoner hjelper deg med å fordøye mat!

Din fordøyelse er så utrolig avansert. Over 30 hormoner og enzymer er aktive i fordøyelsen av mat. Tenk på det! Bare i fordøyelseskanalen!

Når du er sulten kommer det signaler fra magesekken opp til hjernen om at nå er vi klare for å ta i mot litt mat her nede.

Hva er egentlig sult? 

Det er sikkert mange ulike opplevelser av sult, her nevner jeg to.

Når hjernen er sulten

Tanken på mat starter i hjernen og sender en kaskade av ulike prosesser om at du er sulten. Da kan du godt kjenne at magen oppleves sulten også, selv om du strengt tatt ikke er det, eller burde være det, med tanke på når du spiste sist. Signalet reiser fra hodet og ned i magen.

Når magen er sulten

Motsatt kan magen gi beskjed til hjernen om at nå er det på tide å spise. Den er styrt av hormonet ghrelin (eller gremlin, som den kan oppleves som). Når magesekken blir slakk vil den sende et signal til hjernen om at det er på tide å spise. Dopamin blir også stimulert og sender flere signaler - kom igjen - spis - det er viktig at du gjør det nå. Litt avhengig av hva du pleier å spise, er det signalet stort eller lite. 

Når er du mett og hvordan vet du det?

OK, så du synes sikkert det er et teit spørsmål. Jeg vet jo når jeg er mett. Men slik er det ikke. Mange av mine klienter vet ikke når de er mette. Hva er det som gjør det? Har du tenkt på at enkelte matvarer er det lett å spise mye av og andre er det ikke. Om du spiser en stor biff og har fått saus, bakt potet og noen grønnsaker til, så sier du ikke at du vil ha en til. Da er du fornøyd. Ingenting tyder på at du har lyst på en biff til. Så hvis du er på restaurant, så kommer kelneren og spør om du vil ha dessert og plutselig kan du få ned mer likevel. Hmm, du var jo mett....men en liten kake har jeg plass til.

En gang for mange år siden var jeg på en etiopisk restaurant. Vi spiste nydelig middag og spurte så om vi kunne få se på dessertmenyen. Kelneren stusset, så på oss og spurte; ble dere ikke mette, dere kan få mer mat?

Det var vi jo, så hvorfor ville vi spise mer?

Er det forskjell på hva slags mat som jeg opplever å bli mett av? 

Appetittregulering

La oss se på noen morsomme hormoner som hjelper oss med å regulere metthetsfølelsen.

Kolecystokinin (CCK) er et hormon som befinner seg i den øvre delen av tynntarmen. Den er med på å sende signaler til bukspyttkjertelen om at nå kommer det protein og fett, så vi trenger noen enzymer som bryter ned det her i tynntarmen. I tillegg sender den signal til  hjernen om at det er nok med protein og fett i fordøyelseskanalen nå, så ikke send mer. Peptid YY sender også signal til hjernen om at det er nok mat. Det pussige er at begge gir kun respons i forhold til fett og protein, men ikke karbohydrat. 

Dessertmage

Så hvis vi tenker på da vi var barn og var super mette og ikke orket noe mer. Om vi fikk tilbud om is eller kake til dessert, så var det plutselig plass likevel. Men om du ble spurt om du ville ha en kjøttkake til så var det et stort NEI. Så vi kan muligens trekke den slutningen at du er mett, men du har jo dessertmage for karbohydrat. Der er det ikke slått av. Og jo mer raffinert og konsentret denne desserten er, jo lettere er det å si ja til den. Og om du husker fra tidligere artikler så har dopamin en sentral rolle i å belønne oss. Hjernen husker at is og kake er viktig, spis det mer. Og tenk på små barn som får all den konsentrerte maten vi så villig gir dem. Kjempedopamin kick! 

Når hjernen ikke får beskjed om at sukkerrike desserter ikke er greit, så vil vi lett kunne spise ganske mye av det. Bare tenke etter at du har gått fra middagsbordet over i sofaen og ser på tv. Potetgull og sjokolade står på bordet. Ikke lenger etter går hånden din frem og tilbake og forsyner deg med karbohydrater. Ingen av-knapp finnes. Med mindre du aktivt sier til deg selv; det er nok nå.

Nei, ikke mer plass til lagring her

I fettvevet har vi et herlig hormon, Leptin. Den sender signaler til hjernen når fettcellene er fulle. Om den fungerer optimalt, så vil den også si til hjernen at vi ikke trenger å spise mer. Men så lenge det er høyt insulin i blodet, vil det nødvendigvis bli sendt inn mer overskuddsenergi omdannet til fett til lagring i fettvev. Da blir Leptin slått ut. Akkurat som insulinresistens, kan du ha leptinresistens. Da virker den heller ikke som den skal og fettcellen blir større og fler og vi blir fete. Insulinbalansering er viktig for å få Leptin til å gjøre jobben sin.

12 timer med meg

Delta på 12-ukers vektreduksjonsprogram 1:1 med meg. Vi jobber interaktivt on-line, så du kan bo hvor som helst i landet. Programmet er delt opp i moduler hvor halvparten er undervisning og den andre halvparten er egenutvikling. Du blir bevisst hva du tenker og gjør som har skapt overvekt og du forstår hvorfor det har skjedd.

Vil du vite mer, så book deg på min gratis mini-coaching hvor du kan sjekke ut hva dette dreier seg om.