Insulin - et tveegget sverd
- Kanskje leste du min artikkel ”Jeg blir aldri mett” og forstår litt om hvordan dopamin opptrer som et belønningshormon. Mekanismen blir forsterket når du spiser konsentrert mat. Følelsen av at dette var bra blir veldig sterk.
Det neste hormonet jeg har lyst til å holde litt fokus på er insulin. Du har sikkert forstått at de med diabetes ikke produserer insulin. Jeg skal ikke gå inn på detaljer i diabetes 1 eller 2, men insulin er livsnødvendig for oss for å kunne ta opp glukose inn til cellen. Uten insulin sulter vi i hjel.
I dag blir vi oppmuntret til å spise 3-4 hovedmåltider og 2-3 mellommåltider pr dag. Hver gang du spiser et måltid vil du få frislipp av insulin i blodet, også selv om du ikke spiser karbohydrater. Insulin skal hjelpe til å åpne cellereseptorene til å ta i mot glukose, som omdannes til energi i cellen.
Når insulin er høy i blodet vil den også passere insulinsensitivt vev som fettceller, som har en føler for insulin. Når insulin passerer gjør cellen seg klar til å ta i mot energi. Det vil si den tar i mot den energien fra måltidet som du ikke har klart å bruke til å bevege deg, til varme og som organene ikke umiddelbart trenger. Og siden vi bare har et veldig lite lager av glykogen (lagringsglukose) og ikke noe lager av protein, så vil kroppen legge det på lager i fettvev.
Det er slik vi er designet. Da vi utviklet oss som menneske, var det ikke ofte vi fikk mat, så å spare i fettvev var nyttig for å tære på det i dårlige tider. I vesten er det lett å få for mye mat, for mange energitette kalorier.
Tenk på hvor ofte du putter noe i munnen i løpet en dag. Så lenge du har insulin i omløp vil du også lagre fett. Med mindre du trener mye hver dag, kan det bety litt vektøkning. Når vi er i fettlagringsmodus, kan vi ikke brenne fett.
Om maten din i tillegg er høy på konsentrerte matvarer og drikke som inneholder mye sukker og mel vil du få et skyhøyt dopamin kick, som føles digg, du får et skyhøyt utslipp av insulin og du vil sannsynligvis også lagre mye av energien som kommer fra maten i fettvev fordi kroppen ikke trenger å omdanne alt til energi.
Cellene som tar i mot ønsker ikke så mye energi og nedregulerer reseptorene for opptaket av all maten. Vi kaller det nedsatt sensitivitet for insulin. Bukspyttkjertelen som produserer insulin, svarer med frislipp av enda mer insulin. Og det hjelper litt, men kan i det lange løp bli sliten, produsere mindre og du vil få mindre insulin ut i blodet. Hvis kosten fortsatt er energitett vil du til sist kunne få diabetes type 2.
Så nå har du 2 hormoner som egentlig er til for å hjelpe deg til å leve et godt liv, har kommet ut av kontroll.
Løsningen finner du i hva du spiser og hvor ofte.
Altså unngå konsentrert mat og unngå å spise for ofte.
Forresten, har du benyttet deg av en graits coachtime? Hvis ikke, så bruk muligheten nå!
