få på deg de røde skoene og våg å leve
Har du unngått å være med på opplevelser fordi du ikke føler deg bra nok, fin nok, smart nok?
Unngår du å være med på opplevelser som du egentlig kunne tenke deg å delta på fordi du er usikker på om du er ønsket der, eller er for sjenert til å ta del i det som skjer likevel?
Dette hører jeg veldig ofte fra min kunder. Det gjør virkelig vondt å se hvor langt inn i sinnet dette sitter hos mange.
Mange tror de ikke har en naturlig plass i den store helheten og unnviker derfor å delta. Hvorfor er det slik? Hva har skjedd underveis som gjør at man får de tankene?
Tanken på hva andre måtte mene om oss
I Norge er janteloven så veldig inngrodd i oss at det er hemmende for den daglige trivselen. Vi har hele tiden et øye på hva andre måtte tenke om oss og kanskje tar vi ofte helt andre valg enn vi ville har gjort uten denne hemningen.
Jeg kjenner også ofte på det. Jeg ville ha kjent meg mye friere og gladere hvis jeg hadde følt at det var ”lov” å være litt mer glad, litt mer høyrøstet, litt mer synlig enn jeg tør i det daglige. Det har faktisk vært mitt mål i flere år, å ha selvtillit nok til å bare gi fullstendig blaffen i hva andre måtte tenke om meg. Saken er at en slik selvtillit ikke bare vokser frem fra intet. Jeg har måttet ta tak i alle situasjoner som jeg normalt ville ha unngått eller ha holdt en lav profil og turt å stå i meg selv og deltatt aktivt.
Ut av komfortsonen
I begynnelsen var det kjempeskummelt. Jeg kunne ligge våken om natten å tenke gjennom hva jeg har sagt, og om hvordan andre måtte ha tenkt om meg, og forestilte meg de verste scenarioer. For det å bli baktalt er det ultimate marerittet. Tross dette var jeg fast bestemt på å fortsette å øve meg på å gå ut av komfortsonen min. Og langsomt ble jeg mer komfortabel med å snakke i plenum, å ha på et antrekk med utringning eller glade farger og heve meg over andres hersketeknikker.
Ingen bryr seg
Det rare er at ingen så ut til å bry seg særlig. Det er som om ingen egentlig har lagt merke til at jeg har vært stille før eller at jeg har vært mer synlig nå. Bortsett fra en liten gruppe da, den skal jeg komme tilbake til. Det forbauset meg stort. Da skjønte jeg at de aller fleste er så opptatt med hvordan de selv fremstår at de slett ikke har lagt merke til hvordan andre fremstår. Halve livet mitt har jeg brukt på å forstå det. Vi går rundt og tenker så mye på oss selv, at vi slett ikke legger merke til alle andre. Så da blir jo moralen ”kom ut av skallet” fordi ingen bryr seg likevel. Sørg for å ha det gøy, så får de andre stå for sin moro. Tenk hvor flott det kunne ha vært om alle innså det? Det ville ha blitt et fargerikt og mangfoldig samfunn.
Unngå de arrogante bedreviterne
Men så er den lille gruppen da, som jeg nevnte. Det er den gruppen som alltid har en sur kommentar om andre. Hvordan de kler seg og hva de gjør. De er ofte så hemmet av janteloven selv at de setter standard for andre ved å være arrogante, usikre, bedrevitende og sarkastiske. Hva kan gjøres med dem? Mitt beste råd er å heve seg over dem. Kanskje de også kunne trenge å gi litt blaffen og komme ut av sin tvangstrøye.
Bestem deg for hvilken gruppe du vil være i.
Sørg for at du lever mens du gjør det og kan se tilbake på et levd liv med et smil og gode minner.
Jeg fikk hjelp ved å bruke en coach til å samtale med. Da kunne jeg endelig få satt ord på mye av det som foregikk inne i hodet mitt. Og det er poenget; Usikkerheten har vært inne i hodet, og ikke vært virkeligheten. Min oppfattelse av hvordan ting var, var ekstremt subjektivt. I dag kan jeg se at andre ikke har den fjerneste anelse om alt jeg forestilte meg. I samtalene med en coach klarte jeg å se at ved å tenke på en helt annen måte, fikk jeg også et helt annet indre og ytre liv. Selvbildet økte når jeg kunne se at mine negative tanker ikke var hele sannheten. Nå har jeg et mye mer objektivt bilde av hvem jeg er. Jeg kan se meg selv litt fra utsiden og tenke at; hun der er jo ikke så verst, ser ut som en hyggelig dame.
Lar du livet passere?
Om du lar livet ditt passere pga liknende tanker som hemmer deg, så kanskje du hadde hatt stor glede av å bruke en coach. Husk at det er ditt liv og bare du kan sørge for å få så mye ut av det som mulig.
