Ubetinget kjærlighet har ingen krav, ingen begrensninger eller oppgaver. Den bare er.
De aller fleste av oss er opplært til å være kritiske og realistiske. Vi skal stille de kritiske spørsmålene. Ikke ta noe for gitt.
Som nyfødte kommer vi med hele oss, krever via gråt og lyd for alle behov. Det er akseptert og vi tillates å gjøre det.
Etter hvert kommer begrensningene. Vær høflig, spis opp maten, ikke rap/promp, du må ta hensyn til de andre, ikke bråk, vent på tur osv. Da begynner kondisjoneringen av hvordan det er akseptert å være. Og vi tilpasser oss.
Senere dukker kravet om det perfekte. Gode karakterer, pent utseende, trent kropp, riktig dialekt, riktige venner, alt som hører til det ytre og som gir en sosial tilhørighet basert på det ytre.
Og slik fortsetter det til vi selv lager det indre språket om hvordan det skal være og at vi ikke er der enda. På veien til det perfekte snakker vi oss selv ned, kritiserer både ytre og indre egenskaper ved oss selv. Og ikke sjelden er det også metoden som vi bruker på andre for å enten inkludere eller ekskludere dem. Vi kommer aldri frem til det perfekte.
Så vi er kanskje ikke verken positive eller nysgjerrige lenger. Vi er negative og ødeleggende.
Den ubetingede kjærligheten vi hadde med oss inn i livet er det lite av. Faktisk så er det så fremmed for oss at vi ikke skjønner hva det er overhodet. Mange knytter det til noe religiøst, noe som kun Gud har.
Å velge ubetinget kjærlighet er alltid en mulighet. Bli bevisst hva du sier til deg selv og spør deg selv om det er kjærlighet. Er det ikke det, så velg en annenmåte å snakke til deg selv på.
Når du ikke liker deg selv, er det ikke så lett å nå mål
I coachtimer spør jeg ofte om egenkjærlighet er aktuelt å benytte for å komme til det målet de ønsker seg. De fleste lurer på om det har tilta for meg. Noen blir aggressive og sier at det er helt umulig gå elske meg selv slik jeg ser ut nå, da kommer jeg ikke til å gjøre noe for å få endring. Men det er jo motsatt. En som elsker seg selv tar vare på seg selv.
Siden jeg jobber som livs- og vektcoach, er det mye snakk om vekt, mat, trening osv. Når jeg snakker om følelser, detter de fleste ut. De vet ikke hva de føler. Langt mindre hva de tenker konkret. Mange har en god forståelse av sitt negative selvbilde. At de er for store, ikke kan bevege seg slik de ønsker og ikke klarer å gå fjellet eller sitte lenge på gulvet med barnebarna.
Det er det de vil ha hjelp med. Ikke kjenne på følelsene. Men uten å forstå hvilke følelser som du bruker mest om deg selv, vil målet bli vanskelig å nå, eller det er vanskelig å klare å eie det og bli glad for det. Det er alltid noe å ikke like om det har vært modus operandi.
Hva egenkjærlighet kan gjøre for deg.
Først må vi jo vite noe om hva og hvordan du kan forstå og oppleve det.
De aller fleste av oss har en lang liste av krav som må være oppfylt for at vi skal elske oss selv.
Det er ikke kjærlighet.
"Bare dette er på plass er jeg fornøyd.!
Det å betinge kjærligheten til en smørbrødliste av krav, er kun begrensende, og ikke kjærlighet.
Ubetinget kjærlighet har ingen krav, ingen begrensninger eller oppgaver. Den bare er.
For å forstå ubetinget kjærlighet kan du tenke på dine barn og barnebarn, eller andre du elsker høyt. Det skal mye til for at vi slutter å elske dem. Vi aksepterer så mye mer, og vi blir myke i hjertet når vi tenker på dem.
Kanskje er vi litt mer betinget på egne barn, da vi er ganske investert i deres vellykkethet. Ikke fordi vi vil at de skal være sånn eller sånn, men oftest fordi vi ønsker at de skal ha et godt liv. Definisjonen av et godt liv er ikke vår oppgave å definere for andre, det vet kun de selv.
Når du kjenner at du får en stor gledesfølelse inne i deg, så er du inne på noe.
Jeg har ofte måttet kjenne på den store kjærligheten jeg har til mine barnebarn for å forstå begrepet ubetinget kjærlighet.
Når du finner følelsen som gjør deg glad og det sprenger i brystet av kjærlighet, så rett den mot deg selv. Og bare vær i den så lenge du klarer å holde fokus.
- I egenkjærlighet kan du få lov til å være slik du er, og det er helt greit.
- I egenkjærlighet er du ikke feil
- I egenkjærlighet tar du vare på deg selv
- Gir deg selv det beste
- Sørger for dine behov
- Passer på å nære deg selv både med kost, søvn, omgivelser og aksepterer det livet du har valgt deg.
- I egenkjærlighet vil du klare å håndtere livet på en god måte for deg selv.
- I egenkjærlighet vil du oppleve større rom for andre, for hvis du har lov, kan de ha lov.
- I egenkjærlighet får du blomstre
- I egenkjærlighet vil du endre livet ditt
- I egenkjærlighet oppnår du andre og kanskje nye resultater
Hva er det egentlig å ikke like?
Du kan begynne i det små hvis du føler deg litt sjenert i å ta de store tingene.
Begynne med å si til deg selv:
- Jeg er OK
- Du er OK
- Jeg klarer meg godt
- Jeg har gode egenskaper
- Jeg er en god lytter/sanger/person/kone/mor/bestemor/kokk/svømmer osv. Det kan pågå i det uendelige
- Jeg er fin/vakker/snill/slem/har vonde tanker/iblant sjalu
Bare si at det er ikke det perfekte som er det du skal elske, men hele deg.
Vær ærlig å kom i aksept om hvem du er, men ikke døm. Unngå å snakke deg selv ned.
Vi trår alle feil iblant, det gjør deg ikke til en fæl person.
Kan du eie at du er hele deg?
I kjærlighet?
Å elske det uperfekte, uten å måtte endre eller dømme eller snakke deg selv ned.
Det er ubetinget kjærlighet!
Ja, det er kanskje utfordrende å elske ubetinget. Det er en øvelse. Du må starte et sted. Komme til aksept. Oppheve mange normer.
Ubetinget kjærlighet og verdi
Jeg øver
Litt hele tiden.
Det gjør meg ydmyk, men også mer selvsikker. Jeg vet mer om meg selv. At jeg har verdi. Uansett. Det er ikke opp til meg å bestemme. Min egenverdi verken øker eller minker om jeg elsker eller hater meg selv, for den er konstant og 100 %. Om jeg velger ubetinget kjærlighet vil min forståelse av min egenverdi også øke. Og det er en stor distinksjon. Jeg har verdi og er verdifull, i kraft av å være til. Så kan jeg velge å elske meg selv slik jeg er!
Det er vakkert 
Øv du også!
