Mer eller mindre mettet fett?

Hva er egentlig sunt?

Høyfett-kostholdet ga betydelige forbedringer i de viktigste risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom! Det høye inntaket av fett og mettet fett økte ikke den kalkulerte risikoen for hjerte-karsykdommer, sier professor og kardiolog Ottar Nygård som bidro i studien på UiB.

Norsk anbefaling for inntak av mettet fett står uendret fra forrige anbefaling i 2011

Den 4. Mai 2017 holdt Helsedirektoratet en konferanse om det er grunn til å endre anbefalingene fra 2011 om inntak av mettet fett. Det har i mange år pågått en debatt om hvorvidt vi har godt av å basere mer av kosten vår på mettet fett. Om kun 10 energiprosent (Nasjonalt Råd for Ernæring) skal komme fra mettet fett, eller om det bør være langt høyere (de som sverger til lavkarbo-kosthold).

Nasjonalt råd for ernæring har over 1,5 år gått gjennom store mengder studier gjort på mettet fett og dens påvirkning hjerte- og karsykdom med harde endepunkter som koronar hjertesykdom og død. Etter denne metastudien mener utvalget at anbefalingene fra 2011 fortsatt gjelder. Les rapporten her.

Norsk studie fra 2016 som ga et annet resultat

Siden gjennomgangen tok for seg forskning gjort mellom 2009 og til september 2016, fikk de ikke med seg den norske studien fra Universitetet i Bergen som ble publisert den 2.12.2016. I denne studien kom de frem til at et kosthold med mye fett ga helsegevinster og lavere kroppsvekt. Hypotesen som var benyttet var: Fett og særlig mettet fett er skadelig for folk flest. De ville teste gyldigheten av de norske kostrådene som har dominert i over 50 år.

38 menn med magefedme fikk enten følge statens kostråd med karbohydratinntak på 53% av energien eller på et høyfett kosthold med 71 % av energien fra fett. Resultatet av de to kostholdene hadde slående lik effekt.

Sitat fra artikkelen fra UiB:

– Det høye inntaket av fett og mettet fett økte ikke den kalkulerte risikoen for hjerte-karsykdommer, sier professor og kardiolog Ottar Nygård som bidro i studien.

– Deltakerne på høyfett-kostholdet hadde betydelige forbedringer i de viktigste risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom, som fettlagring, blodtrykk, blodfett (triglyserider), insulin og langtidsblodsukker, understreker han.

Begge grupper hadde ellers likt inntak av energi, proteiner, flerumettede fettsyrer og typen matvarer, og tilsatt sukker var redusert til et minimum.

– Vi så her på effekter av fett og mettet fett når kostholdet ellers er basert på fersk, lite bearbeidet og næringsrike råvarer, med blant annet mye grønnsaker, og ris fremfor melprodukter, sier doktorgradsstipendiat Vivian Veum.

Så da kan man si at Nasjonalt råd for ernæring har rett i at det kostholdet de mener er best ikke gir sykdom, men de tar feil i at et høyfettkosthold er i skyld i koronar sykdom. Mye annen forskning har kommet til motsatt resultat enn Nasjonalt råd for ernæring har gjort. Se egne linker til slutt i artikkelen.

Hvilke råd skal jeg følge?

Det er likevel forståelig at Nasjonalt råd for ernæring ikke gir økt anbefaling for inntak av mettet fett. Vi mennesker har en lei tendens til å ville ha i pose og sekk. Når det kommer anbefalinger som støtter vår sak, så bruker vi det i mye større grad enn det var tenkt. Si for eksempel at det ble anbefalt å drikke 1 glass rødvin fordi det var sunt. Ville vi ikke da bare høre den delen som sier at rødvin er sunt, og da drikke mye mer enn anbefalt for da blir jeg kjempe sunn og det passer oss godt da vi liker vin?

Råd er vanskelig å gi.

Vi tenker og oppfatter veldig forskjellig, og har lett for å overtolke god råd og gå alt for langt i vår søken etter å være sunne og gjøre riktig. Vi ønsker også at det skal være lett for oss og har ikke lyst til å gjøre langvarige, gode endringer, da dette er krevende. Derfor shopper vi kostråd fra media og blogger, setter det samme til eget forgodtbefinnende og tror vi spiser sunt. Resultatet kan bli at du får i deg for mye av både fett og karbohydrat. Det kan gi utslag på vekta og på sikt føre til nettopp de lidelser og sykdommene referert til over.

Hvis vi vil øke inntaket av fett må noe annet vike plass. Vil du ha mer fett i kosten, så er det lurt å minske inntaket av raffinerte karbohydrater, ifølge studien fra UiB. For da er det ikke type fett som er avgjørende, men sammensetningen av kosten totalt sett og kvaliteten av råvarene.

Det er sammensetningen av kostholdet som er viktig

Forskere i et av Michael Mosley sine programmer har sagt at det viser seg at sammensetningen av kosten er avgjørende for om vi legger på oss. De sa at høyt innhold av karbohydrater og fett i samme måltid vil kunne gi større sjanse for vektøkning enn om du utelot en av delene. Men om du velger å kutte ut fettet, kan du raskt bli sulten igjen og fyse på noen raske karbohydrater, og dermed legge på deg av den grunn. Fett gir god metthetsfølelse tidligere enn karbohydrater og den varer lenger.

Fedme viser seg å kunne å gi helseproblemer som blant annet høyt blodtrykk, diabetes og hjerte- og karsykdom, så derfor nevnes det her også.

Avslutningsvis kan vi si at det er nok ikke siste gang vi skal høre diskusjon om hvor mye mettet fett som er avgjørende for om vi får koronar hjertesykdom og/eller død eller om fett blir renvasket og er årsak til god helse. Inntil da satser jeg på at variasjon i kostholdet med mye grønnsaker er det tryggeste.

Finn ut hva som passer for deg!

Når du kommer til meg på en ernæringstime, gjør vi en grundig gjennomgang av hva du spiser i dag og hva du ønsker å ha som resultat av et endret kosthold. Deretter vurderer jeg informasjonen og gir deg forslag til hvordan kosten kan optimaliseres og samtidig gi deg de nødvendige næringsstoffene. Da får du vite hva som er riktig for deg og slipper å bli forvirret av alle mediaoppslag. Resultatet for de som klarer å gjøre gode endringer i kosten er vektreduksjon, bedre søvn, større konsentrasjonsevne, langt færre ledd- og muskelplager og med det også godt humør.

Ønsker du å få en prat med meg, så finner du meg her